Forslag til sorgvers i dødsannonse:
Det led mot aften,
din sol gikk ned,
din smerte stilnet,
og du fikk fred.
Ei ord eller blomster kan takke
deg.......for alt du var og gav.
De gode minner vi alltid vil gjemme.
Din omsorg vi aldri vil glemme.
Mildt suser vinden
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker skogen
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
som dagen deg hilste.
Stilt hvisker vinden
- Sov i ro.
Allting blekner, allting brister,
livets røde tråd er skjør.
Den man holder av, man mister,
den man elsker mest, den dør.
Takk kjære....for år som er gått.
Takk for all omsorg vi har fått.
Plassen der du gikk og kom
står for alltid tom.
Ha takk for alt du kjære,
ditt minne vil vi alltid bære.
De trette lemmer
har lagt seg til hvile,
de flittige hender har
lagt seg til ro.
Nå er du hjemme
hos Jesus for evig.
Bedre en der
kan du ikke bo.
Snill og god har du vært her i livet,
stille og taus i fra oss går.
En tak fra oss alle for hva du har gitt,
gjennom så mange trofaste år.
Stille kom døden,
den kom som en venn,
tok mor ved hånden,
og førte henne hjem.
Flittig du var så lenge du orket,
fredsom du levde i all din tid.
Sovnet da Herren livsgnisten slukket.
Lyst er ditt minne - hvil i fred.
Solen har gått ned i våre liv,
men du vil leve i
våre hjerter for alltid.
Gud plukket de beste
blomstene fra jorden -
og du var en av dem.
Hva du led det ingen kjenner,
stille selv du smerten bar.
Smilte dog til dine venner,
takk for alt du for oss var.
Vi ville så gjerne
få ha deg i blandt oss,
men slutten er nådd
på den jordiske vei.
Godhet og glede
du alltid gav oss,
en inderlig takk
fra oss alle til deg.
Det kom en stille vind,
og strøk ditt trette kinn.
Tok deg med,
så du fikk hvile i fred.
Et strevsomt hjerte
har sluttet å slå.
To skapende hender
kan hvile nå.
Ditt hjertet som banket
så varmt for oss alle,
og dine øyne som strålte så ømt,
har stanset og sluknet
til sorg for oss alle.
Hva du har vært skal aldri bli glemt.
Så lukker vi deg i hjertet vårt inn,
og gjemmer deg innerst der inne.
Der skal du fredfullt bo i vårt sinn,
som vårt aller kjæreste minne.
Du sovnet så stille
da reisen tok slutt,
fra alt som deg plaget
nå hviler du ut.
Trøtt etter årelangt
arbeid og slit.
Trygt i den evige
hvile få sovne.
Vondt er å miste, vondt og forstå,
hvorfor så brått du sovnet.
Vi ventet deg lenge,
men fra oss du for,
kun et glimt var
ditt liv her på jord.
Stille så stille du sovnet,
tålmodig dine smerter du bar.
Flittige hender har dovnet,
ditt lyse minne tilbake vi har.
Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd har dovnet,
din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.
Hjertet som banket for andre,
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, men gav.
Verdig du gikk gjennom livet,
var trofast ærlig og snill.
For alt du var for oss alle,
vi minnes og takke deg vil.
Hvor tomt og stille
det blir her hjemme,
når den vi elsket
forlatt oss har.
Ei mer vi hører
din kjære stemme,
men vi vil minnes
deg slik du var.
Aldri en klage, aldri et krav,
alltid takknemlig for det lille vi gav.
Takk for alt kjære.....
Så kom dagen, og siste timen,
livets vei ved enden var.
Takk for år og gode stunder,
takk for alt du for oss var.
Herren gir oss mange goder
her i livet, om og om igjen.
Men han gir oss kun en mor/far,
henne/han får vi ei igjen.
Så kom dagen,
den siste time på jord.
Nå på den andre siden,
i himmelens hjem du bor.
Du var så vond å miste,
du var så god å ha,
men alle gode minner,
kan ingen fra oss ta.
Hva du led det ingen visste,
for du selv din smerte bar.
Syntes glad blant dine venner,
skjønt du ofte plaget var.
Lang var din sykdom,
tålmodig du led.
Nå har du utstritt,
hvil i fred.
Du var en rose, du var en drøm,
du var kjærlig, omtenksom og øm.
Ditt hus var fylt med varme,
som vi alle nå vil savne.
Den dagen jag går
för at ei vända åter
Jag vil at Ni minns mig
precis som jag var
Det blir bara varre,
mina kära, om Ni gråter
för inget kan ändra
det öde vi har
Den dagen Ni står her
och kanske mig saknar
jäg vil at Ni lever och
livslusten har
Mina älskade Kära
jag vil at Ni vaknar
och lever de dagar
den tid Ni har kvar
Vi bøyer vårt hode i sorg,
ditt blikk og din stemme er borte,
vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen,
vi skal ikke se deg igjen.
Vi bøyer vårt hode ærbødig
for alt hva du var, hva du gjorde,
og det som gav mening til livet,
for den som fikk være deg nær.
Vi løfter vårt hode i glede,
ved minner om deg og din tid.
Om din tid iblandt oss er over,
så er du en del av vårt liv.
Kjell Bålsrud
Så stille, så stille
gikk solen ned.
Sov du vår kjære
- og hvil i fred.
Ditt liv du alltid bygde
på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre,
helt til siste stund.
Fra livet til døden er veien så kort,
vi kan ikke fatte at du har gått bort.
Møtes og skilles er livets gang,
skilles og møtes er håpets sang.
Ei blomster, ei tårer
kan takke deg mor,
for alt hva du var
for oss her på jord.
Et eksempel på godhet
du har fått oss lære,
derfor vi alltid
ditt minne vil ære.
Vi takker deg mamma
for alt du oss gav
av kjærlighet, omsorg,
du alltid der var.
I en del av vårt hjerte
du alltid vil være.
Å ha deg som mamma
var en stor ære.
